Formuesulikheten i euroområdet var nesten tilbake på nivået fra 2010 innen 2023, men var fortsatt høyere enn før statsgjeldskrisen i seks av landene som ble hardest rammet, ifølge en analyse publisert av tre økonomer i Den europeiske sentralbanken 11. november 2026.
Danilo Bianco, Jiri Slacalek og Oreste Tristani brukte data fra Eurosystemets undersøkelse av husholdningenes finans og forbruk. Gini-koeffisienten for nettoformue i euroområdet steg fra 68.2 i 2010 til 69.7 i 2014, før den falt til 68.5 i 2023. En høyere Gini-verdi viser større ulikhet.
At det samlede målet nærmet seg nivået fra 2010, betydde ikke at alle deler av formuesfordelingen var tilbake på sitt tidligere nivå. De 10% rikeste husholdningene eide 50.8% av nettoformuen i 2010, 52.6% i 2014 og 51.8% i 2023. Den nederste halvdelen eide 6.0% i 2010 og 6.2% i 2023. En husholdning ved 90-persentilen hadde fem ganger så stor nettoformue som medianhusholdningen både i 2014 og 2023, opp fra 4.7 ganger i 2010.
Ulik virkning i ulike land
Økonomene peker på fallende boligpriser som hovedårsaken til økningen i ulikhet mellom 2010 og 2014. Husholdninger som hadde lånt penger for å kjøpe bolig, opplevde at boligverdiene falt, mens gjelden deres var uendret. Også likvide sparepenger gikk ned, særlig blant husholdninger med mindre formue. Aksjekursene hentet seg derimot relativt raskt inn igjen; aksjer var i hovedsak eid av rikere husholdninger.
Nedgangen rammet hele euroområdet, men virkningen var sterkere på Kypros, i Spania, Hellas, Irland, Italia og Portugal. I disse landene fortsatte Gini-verdien å stige fram til 2021 og lå over nivåene fra 2010 og 2014 i 2023. I andre land i euroområdet var den 2.1 prosentpoeng lavere enn nivået fra 2010 i 2023.
Forfatterne viser til at fattigere husholdninger i de hardest rammede landene brukte lang tid på å bygge opp sparepengene igjen, og at andelen som eide egen bolig, gikk ned, særlig blant yngre husholdninger. Da boligprisene hentet seg inn igjen, var det færre husholdninger i disse landene som eide bolig og kunne dra nytte av prisøkningen. Ifølge analysen holdt ulikheten seg stort sett stabil etter 2014 i gruppen som ble hardest rammet av krisen.
I euroområdet som helhet beveget ulikheten seg tilbake mot nivåene før krisen under oppgangen fra 2014 til 2017 og holdt seg stabil under covidpandemien. Økonomene knytter dette delvis til offentlig støtte til sårbare husholdninger.
De beskriver også motstridende virkninger av inflasjonsoppgangen i 2021–2023. Høyere levekostnader førte til at fattigere husholdninger brukte av sparepengene, mens inflasjonen reduserte realverdien av eiendeler som bankinnskudd, aksjer og boliger. Den reduserte også realverdien av gjeld, noe som kom mer forgjeldede husholdninger til gode. Forfatterne sier at denne virkningen, sammen med målrettede finanspolitiske tiltak, bidro til å begrense økningen i ulikhet.
Informasjon for å støtte forskningen din. Ikke personlig investering, skatt eller juridisk rådgivning. Risiko og ansvarsfraskrivelse
